Close
Marcus Thranes gate 4, 2821 Gjøvik, Storgata 28, 2830 Raufoss, Lenagata 540, 2850 Lena
Toten (Døgnvakt)
611 98 450
post@trostrudbegravelse.no
  1. Minnes deg i all vår tid, du var kjærlighet, god og blid.
  2. Guds evige røst, gir i sorgen trøst.
  3. Solen skinte en liten stund, alt var lek i livets lund.
  4. Døden kom så barskt og brått, og førte deg så hastig bort.
  5. Døden skiller venn fra venn, hist møtes vi igjen.
  6. Bedre lodd ei finnes kan enn hvile trygt i Jesu favn.
  7. Takk for alle gode minner, trøst i håp til Gud vi finner.
  8. Gud ser oss i sorgen, gir kraft til hver morgen.
  9. Takk for hvert et øyeblikk, du her nede iblant oss gikk.
  10. Takk for hvert et vennlig ord, som du talte her på jord.
  11. Herren senk din fred over hans hvilested.
  12. La nå kransen på din kiste, tolke vårt farvel, det siste.
  13. Takk for hver gledesstund på jord, det trøster når vår sorg er stor.
  14. Dine kjære feller tårer ved ditt savn, i Jesu navn.
  15. Alltid kjærlig, god og snill, aldri vi deg glemme vil.
  16. Med sorg vi følger til ditt hvilested, over minner lyses Herrens fred.
  17. Et solskinnsmenneske er ikke mer, var tanker da budet vi fikk.
    Vi bøyer vårt hode i stille sorg, og senker i vedmod vårt blikk.
  18. Med takk vi deg i vårt hjerte gjemmer, din hjertegodhet vi aldri glemmer.
  19. Nyss vandret du iblant oss her, vi alle hadde deg så kjær.
  20. Takk for alt du for oss var. Takk for lyse, gode minner.
    Kjærlig trygghet du oss ga. Ingen slik på jord vi finner.
  21. Ha takk for hvert smil du ga, og hver bønn du ba.
  22. Sorgen er tung, du var jo så ung.
    Trøsten vi får, nå til Gud vi går.
  23. Takk for alt du var, alltid den kjærlige far.
  24. Takk for ditt lyse sinn, til du gikk i døden inn.
  25. Fred med ditt minne.
  26. Min livslykke ble så kort, da du så hastig ble revet bort.
  27. Den største gleden en kan ha, det er å gjøre andre glad.
  28. Fra ditt liv så lett vi finner, gode, rike, vakre minner.
  29. En blomst ved din båre, og en ved din grav,
    det blir som en tåre som faller i hav, mot alle de blomster selv du ga.
  30. En liten engel til oss kom, smilte blidt og vendte om.
  31. Stille lukket du ditt øye, i fra sorg, savn og møye.
  32. Takk for smil og gode minner, som sol gjennom sorgen skinner.
  33. Takk for alt
  34. Stille du vandret, tålmodig du led, nå er du hjemme hos Jesus i fred.
  35. Det led mot aften, din sol gikk ned. Din smerte stilnet, og du fikk fred.
  36. Det liv som nå er sloknet er i Guds skaperhånd.
    I trygghet overgir vi til deg, o Gud, vår ånd.
  37. Akk, en plass er tom, hvor vi ser oss om.
    Luften synes enn å gjemme,
    klangen av den kjære stemme.
    Gjenlyd av små trinn, går i sjelen inn.
  38. Takk for alle våre dager og stunder
    så rike var.
    Takk for minnekransens kjeder,
    som så vakre blomster har.
  39. Fra livet til døden er veien så kort,
    vi kan ikke fatte at du er gått bort.
  40. Elsket og savnet. Hvil i fred.
  41. Stille du levde, stille du døde.
    Stolen er tom, stuen er øde.
  42. I ensomhetens timer,
    i savnets tyngste stund,
    forblir du hos oss, Herre,
    hvert smertefylt sekund.
  43. Fritt suser trærne rundt hjemmet du elsket.
    Farvel nikker blomstene du vernet så tro.
    Takk kvitrer fuglene som dagen deg hilset.
    Stilt hvisker vinden “sov i ro”.
  44. Gjennom sorgens tåke skinner
    en vakker krans av gode minner.
    Takk for alt du for oss var.
    Takk, når vi nå avskjed tar.
  45. I sorg ved din båre vi sammen står,
    og takker for alt gjennom mange år.
    Dypt i hjertet vi minnene gjemmer,
    og deg, kjære, vi aldri glemmer.
  46. Takk for alt du for oss var,
    kjærlig venn og far (bestefar).*
  47. Ditt hjerte som banket så hardt for oss alle,
    ditt øye som lyste av godhet og varme,
    har stanset og sluknet til sorg for oss hjemme,
    men hva du har vært vil vi aldri glemme.
  48. Et strevsomt liv har tatt slutt,
    en flittig hånd har dovnet.
    Et mildt og kjærlig blikk gått ut,
    et gavmildt menneske sovnet.
  49. Gode venn, som vandret fra oss,
    takk, ja, takk for alt du ga oss.
    Minnets verden lys og fager,
    stråler mot oss alle dager.
  50. La dine hender få hvile,
    legg dem til ro i ditt fang.
    De strevet hver dag og hver time,
    de trenger og hvile en gang.
  51. Våre tanker tilbake går,
    dengang vi var små av år.
    Vi gode minner om deg har,
    vår kjære far (bestefar). *
  52. Den beste i verden du var, kjære far (bestefar). *
    Nå reiser du fra oss, kun minner vi har.
    Men du ga oss minner, de beste på jord.
    Du slet for oss alle, en barneflokk stor.
    Vårt savn er stort, kjære, hvil i fred.
  53. Om ditt liv ble kort, du lykke oss ga,
    vi minnes med savn for den du var,
    for meg som mann, og oss som far.
  54. En krans vi binder av kjærlige minner,
    med hjertelig takk for alt det du var,
    kjære far (bestefar, oldefar). *
  55. Takk du mor for strevet,
    for varmen du oss ga i ord.
    Takk for du iblant oss fikk levet,
    så lenge her på jord.
  56. Takk for alt du for oss var.
    Takk for lyse gode minner.
    Kjærlig trygghet du oss ga,
    ingen slik på jord vi finner.
    I hjertet vårt vi deg vil minnes,
    få som far (mor, bestefar, bestemor), *
    ved din grav.
  57. En siste hilsen vi deg sender,
    med takk for alt som du oss ga.
    Og folder våre hender,
    vår kjære far (mor, bestefar, bestemor), *
    ved din grav.* Her kan det brukes navn.
  58. Enten vi lever eller vi dør hører vi Herren til.
  59. Salige er de døde som dør i Herren.
  60. Herren er min hyrde.
  61. Den gode hyrde kjenner sine.
  62. Herrens miskunnhet varer fra slekt til slekt.
  63. Jesus har tilintetgjort døden.
  64. Salige er de som sørger for de skal trøstes.
  65. Vårt hjemland er i himmelen.
  66. Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet.
  67. Ditt liv du alltid bygget på kjærlighetens grunn.
    Du tenkte først på andre helt til din siste stund.
  68. Takk for all kjærlighet, godhet og varme.
    Takk for all omsorg du ga til oss alle.
  69. Et strevsomt liv har ebbet ut,
    en flittig hånd har dovnet.
    Din lange arbeidsdag er slutt,
    ditt gode hjerte sovnet.
  70. Kjær du for oss alle var, nå i himmelen vi deg har.
  71. Du sovnet så stille, da reisen var slutt.
    Fra alt som deg plaget, nå hviler du ut.
  72. Takk for din godhet og omsorg.
    Takk for hver tåre, hvert smil.
    Takk for de strevsomme hender.
    Alltid vi minnes deg vil.
  73. Din tapre strid for livet den er over.
    Din lange kamp mot sykdom den er endt.
    I fred og uten sorger nå du sover.
    Befridd fra hver en smerte du har kjent.
  74. Strevsom og god du har vært hele livet,
    stille og taus i fra oss du går.
    En inderlig takk for hva du har gitt oss,
    igjennom så mange og trofaste år.
  75. Vi tror ikke det er sant at du har gått bort.
    Hvorfor skal alltid de beste dø så altfor fort?
  76. Kjærlig, snill, god og blid, det har vi alltid sett deg vi.
    Du gikk i fra oss så altfor fort, det var så mye vi ikke fikk gjort.
  77. Tåren – den er bitter.
    Sorgen – den er stor.
    Men minnene er vakre,
    som i våre hjerter bor.
  78. Den dypeste sorg vi i hjertet fikk.
    Da du stille i fra oss gikk.
    Nå har vi alle bare gode minner,
    som nok med tiden over sorgen vinner.
  79. De mange år der hjemme,
    vi kan dem ikke glemme.
    Dager med sorg og glede,
    vi fikk dem alle dele.
  80. Av tid og rom vi skilt kan være,
    men for alltid du er vår kjære.
  81. Nå er du fri fra sorg og smerte.
    Nå hviler du trygt ved Jesus hjerte.
    Vi unner deg hvilen, men savner deg sårt.
  82. Det suser så stille en sørgesang,
    i bjørken ved hjemmet du bodde en gang.
  83. Så lukker jeg deg i hjertet inn,
    og gjemmer deg innerst inne.
    Der skal du fredfullt bo i mitt sinn,
    som et kjært og dyrebart minne.
  84. Mor har rakt ut hånden, far har grepet den,
    på den andre siden, møtes de igjen.
  85. Vi alltid vil huske ditt gode humør.
    Det oppstår et tomrom når slike dør.
  86. Var skog har nog sin källa,
    var äng sin blomma har.
    Vart hjärtahar sin saga,
    från flydda ungdomsdar.
    Och skogens källa sinar
    og ängens blomma dør,
    men hjärtats tysta saga,
    ej nogon tid förstör.
  87. Inn i den store, stille fred,
    ta vår takk og hilsen med.
    Og møtes og skilles er livets gang.
    Og skilles og møtes er håpets sang.
  88. Så er det att små morsord
    fra voggesull og bønn,
    så er det att et hjarte
    som aldri krevde lønn.
  89. Så er det att ei svie
    for mangt en ikke rakk,
    så står det att små skuldmenn
    som glømte å si takk.
  90. Fordi du var som en sol på vår veg,
    og lånte oss litt av din ild.
    Og fordi du var så god vil vi takke deg,
    mest fordi du var til.
  91. Godhjertet, omsorgsfull og snill du var,
    vi savner deg som venn og far.
    Varme og trygghet du ga hvorhenn du kom.
    En verden uten deg blir tom.
  92. Ei blomster, ei tårer kan takke deg far,
    for alt hva du var, for strevet du bar.
    Stille du bar din plage,
    ingen hørte deg klage.
    Du var for oss så tung og miste,
    tapper var du til det siste.
  93. Jeg gråter fordi du er borte,
    men er glad fordi du har levd.
    Lar tårene renne slik de aldri har gjort det.
    Et hjertegodt menneske har døden nå krevd.
  94. Takk for alt vi sammen fikk.
    Takk for gleden du har gitt.
    Vi minnes deg og ditt glade sinn.
    Du trøstet oss helt i døden inn.
  95. En gang ble vi født, og en gang skal vi dø.
    I tidløses hav skal vi bo.
    Hit tar vi med oss vårt kjælighetsfrø,
    som evig vil vokse og gro.
  96. Ei blomster, ei tårer kan takke deg mor,
    for alt hva du var for oss på jord.
    Et eksempel på godhet du har oss fått lære,
    og derfor ditt minne vi alltid vil ære.
  97. Takk for tillit og tro,
    takk or omsorg og ro.
  98. Stille du vandret, tålmodig du led.
    Ingen du klandret, nå har du fått fred.
  99. Hvor tungt og øde, hvor stille her hjemme.
    Når den jeg elsket forlatt meg har.
    Ei mer jeg hører din kjære stemme,
    men jeg vil minnes deg slik du var.
  100. Et hjerte av godhet har sluttet å slå,
    den evige hvilen er kommet.
    Vi takker for alt du i livet oss ga,
    av varme og omsorg for hver en dag.
  101. Hjemmet du elsket, forlot det så brått.
    Tilbake står plassen så tom og forlatt.
  102. Inn i den store, stille fred,
    ta vår takk og hilsen med.
  103. En siste hilsen til min kjære mor.*
    Takk for alle gode stunder du ga meg her på jord.
    Så snill og god du var, og alltid for meg kjempet.
    Mine behov ble dekket, og dine, ja, de ventet.* Her kan det brukes navn, eller mor, bestemor osv
  104. Du kunne lette en byrde for andre,
    kunne brukes som støttestav.
    Du kunne veilede uten å klandre,
    du fylte livets krav.
  105. Takk for kjælighet.
    Takk for trygghet.
    Takk for lykke.
  106. Til mormor i takknemlighet.
    Du ga oss det beste og største,
    en arv å øse av.
    En vei som var trygg å vandre,
    en vei som skulle gjøre oss glad.
    Du bar oss med foldede hender,
    fra før vår første dag.
  107. Ikke før veven har tystnet,
    og skyttelen holdt opp å slå.
    Vil Gud ta teppet til side
    å prøve og la oss forstå.
    Hvorfor de mørke tråder
    så vel som de gyldne bånd.
    Var like nødvnedig for mønsteret
    i Mesterens kyndige hånd.
  108. Takk for få, men gode år.
    Jeg har et vell av gode minner.
    Det heter tiden leger alle sår,
    men dette ei forsvinner.
  109. Du verden som jeg savner deg,
    det skal du bare vite.
    Men du vil alltid følge meg,
    til vi atter sees igjen.
  110. Du startet dagen så glad i sinn.
    Før kvelden var omme, du sovnet så stille inn.
  111. En veiviser i skogen, en veiviser i livet.
    Takk for de åpne armer.
    Takk for kjærlighet, nærhet og fellesskap.
  112. Midt i livets blomstertid
    var dit virksomme liv forbi.
    Stort er savnet, tung er sorgen.
    Alltid du tenkte: I morgen……..
    Du kjempet så tappert, tålmodig du var,
    og all din smerte for deg selv du bar.
    Vi gjemmer deg i vårt hjerte,
    og vil fremkalle alt du gjorde for oss alle.
  113. Så lenge vi finnes, finnes du.
  114. Vi minnes deg med glede.
  115. Livet er bare et lån.
  116. Nå er plassen tom, hvor du gikk og kom.
  117. Minnet om den du var, en skatt vi alltid har.
  118. Min livslykke ble så kort, den dagen du så hastig ble revet bort.
  119. Livets sol er gått ned, sov nå søtt og hvil i fred.
  120. Elsket i livet, savnet i døden, evig for deg skinner morgenrøden.
  121. I natt kom far for å hente sin brud, tok mor sin hånd, og sammen vandret de hjem til sin Gud.
  122. Du har stridt i mange dage, nå vil hvilen søtt deg smake.
  123. Du gikk fra oss så alt for fort,
    følte ennå du hadde så mye ugjort.
    Du var oss alle så inderlig kjær,
    du ga oss så mye, du sto oss så nær.
    Du kjempet så tappert – sykdom til tross,
    du ga aldri opp håpet – du trøstet oss.
  124. Du sovnet så stille da reisen var slutt,
    fra alt som deg plaget, nå hviler du ut.
    Vi unner deg hvilen, men savner deg så.
    Takk for all kjærlighet du lot oss få.
  125. Du vil alltid det gode vinne, Gud velsigne ditt minne.
  126. Alltid andres ve og vel
    aldri sparte du deg selv.
    En inderlig takk fra dine kjære.
    Din godhet og omsorg vi
    i minnet vil bære.
  127. Et hjerte kan slå, et hjerte kan briste.
    En venn kan man ha, en venn kan man miste.
    Men i våre hjerter er du gjemt.
    For en som deg blir aldri glemt.
  128. Å leve er å samle opp perler på en tråd.
    En for de lyse minner, en annen for de grå.
    Hver enkelt har sitt perlebånd med dyrebare minner.
    For minner lever evig, selv om livet selv forsvinner.
  129. Vi unner deg mor den søvn du har fått,
    og sender mot himlen vår takk.
    Du ga deg selv i stort og smått
    og nå kjære mor sov godt.
  130. For oss du kjempet, for oss du stred
    for oss du gråt, for oss du led,
    det er vel ingen som riktig vet
    hva du har øst ut av kjærlighet.
    Og vi står tilbake med takk i våre sinn
    mens du vandret stille til hvilen inn.
  131. Så kom dagen og siste timen,
    livets vei til ende var.
    Takk for dager, takk for minner,
    takk for alt du for oss var.
  132. Alltid trofast du strevet,
    ditt arbeid du gjorde med flid.
    Du for oss og hjemmet har levet,
    du ga oss din kraft og ditt liv.
  133. Om litt kan vi intet høre – dette er alt vi vet.
    Vannet skal videre bruse gjennom all evighet.
  134. Vi vil så gjerne få ha deg iblandt oss,
    men slutten er nådd på den jordiske vei.
    Godhet og glede du alltid gav oss,
    en inderlig takk fra oss alle til deg.
  135. Borte du er, men likevel nær,
    du var oss så inderlig kjær.
    Din kjærlighet og godhet vil aldri bli glemt.
    Innerst i hjertet har vi deg gjemt.
  136. Beundringverdige gjerninger
    skaper ikke et stort menneske,
    men kjærligheten som varmer gjerningene,
    og godheten som smiler i hendene,
    viser hvor stort et menneske virkelig er.
  137. To snille øyne er lukket,
    ditt eiegode hjerte har sluttet å slå.
    Takk for gode år og minner.
    Takk for kjærligheten du lot oss få.
  138. Mest sårt er savnet i hjemmet
    og her vi deg aldri vil glemme.
    Minnene er så gode å finne
    de vil for alltid skinne.
  139. Hjertet som banket for andre
    for alltid har stilnet av.
    To flittige hender er foldet
    som aldri tok – men ga.
    Verdig du gikk gjennom livet,
    var trofast ærlig og snill.
    For alt du var for oss alle,
    vi minnes og takke vil.
  140. Varmt var ditt hjerte
    og glatt var ditt sinn.
    Lyst og solfyllt, lyser ditt minne.
  141. Si ikke med sorg at han er død.
    Si med glede at han har levd.
  142. Hva livet og stunden ga kan ingen ta i fra oss.
  143. Sov godt kjære far i gravens ro, ha takk for din kjærlighet og for din tro.
  144. Med kjærlighet og takknemlighet skal vi alltid minnes deg.
  145. Er det sant at du er borte?
    Er det sant at du er død?
    Du som ville oss det beste.
    Du som var vår kjære glød.
  146. Så skönt att stilla somna in.
    Närstunden slutligen är inne.
    Du lämnat alt med rotfyllt sinn.
    Vi vårdar ömt ditt minne.
  147. I sorgen finnes glede for alt som du ga,
    av kjærlighet og omsorg til alle du holdt av.
    Klar til å hjelpe og glad i sinnet,
    er du vårt aller kjæreste minne.
  148. He was my North, my South, my East and West.
    My working week and my Sunday rest.
    My noon, my midnight, my talk my song.
    I thought that love would last for ever: I was wrong.
  149. Min trøst er at du min elskede, ikke behøver å lide mer.
  150. Et sted inni oss, er vi alltid sammen.
  151. Så har vi vandret hand i hand,
    nå er du borte i drømmenes land.
    Nå visker vi ordene, de vakreste vi vet.
    Du var vårt alt på jorden, vi elsker deg i evighet.
  152. Sov godt du kjære,
    takk for alt du har gjort.
    Vi skal i hjertet bære,
    ditt minne lyst og stort.
  153. Du lever videre i fuglesangen,
    i stjernenatten og soloppgangen.
    I vindens sus, i bølgens glitter,
    i havets brus, hvor hen vi titter.
  154. Så kom dagen og siste time,
    din lange livsveg til ende var.
    Takk for år og gode minner,
    takk for alt du kjære………..